Endelig studietur til Moldova!

Det ble endelig igjen mulig å gjennomføre en studietur for de videregående skolene i Bjørnafjorden. Den siste turen var høsten 2019, men pga. covid-19-pandemien og krigen i Ukraina, har det ikke vært mulig å gjennomføre turer før nå. Selv om krigen fortsatt pågår, har UDs reiseråd gitt oss grønt lys for gjennomføring av elevtur denne våren.

Fusa vgs, Os Gymnas og Os vgs er svært viktige for arbeidet vårt i Moldova. Med midler fra de årlige innsamlingsaksjonene deres kan vi hjelpe svært mange i Moldova, både synshemmede og folk med andre behov. Det er svært viktig at skolene får se hva pengene deres bidrar til, og at representantene fra skolene kan være med å motivere sine medelever.

1. april dro sju elever og tre lærere fra disse tre skolene til Moldova. Reisebrevene deres kan du lese her:

Sykehusbesøk 🏥

Vi besøkte Municipal-sykehuset i Chisinau, nærmere bestemt avdelingen for optometri, der de også utdanner øyeleger. Der fikk vi høre om hvordan samarbeidet med Norge og andre land har utviklet seg siden det første møtet med Hans Bjørn i 2004. Sammen med Universitetet Sørøst-Norge, øyeleger, optikere og sykehus i Norge, startet han å sende ned utstyr og nødvendigheter til øyeavdelingen på "Municipal Hospital" i hovedstaden.

På sykehuset ble vi vist rundt av to oftalmologer, mr. Aurel og mrs. Valentina. De fortalte om arbeidet sitt og lot oss møte noen pasienter. Vi fikk også se utstyret som norske organisasjoner har donert.

Besøk til Selemet 🏡

Første stopp i landsbyen Selemet var barneskolen, som har elever fra 7 til 16 år. Skolen er oppkalt etter Sergiu Coipan, en lokal helt som stoppet våpensmugling.

Skolen har et SFO-lignende tilbud for barn som ikke har det godt og trygt hjemme. Det er ofte brukt av flyktningbarn og andre som har det vanskelig. Barn fra nærliggende landsbyer kommer også hit for å få leksehjelp, mat og omsorg.

Selv om skolen har kapasitet til 1500 elever, er det i dag under 200 elever her. Vi fortalte dem om utdanningstilbudet vårt hjemme i Norge, og de delte sine erfaringer med oss.

Skolen arrangerer også idrettskonkurranser i volleyball, basketball, bryting og turn for barna i de omkringliggende landsbyene. Som avslutning fikk vi se et dukketeater der barna fremførte en moldovsk barnefortelling.

På sosialsenteret / barnehagen ble vi tatt imot med et stort måltid – en tradisjonell suppe med hjemmelaget pasta, grønnsaker, poteter og kylling. I tillegg fikk vi tre typer plăcintă (en slags pai) med cottage cheese, kål og gresskar. Det var også salat, poteter, kylling, kjøttkaker og forskjellige desserter.

Etter maten fikk vi prøve et lite treningssenter før vi besøkte en musikkskole som ble bygd med norske midler. Vi fikk også se et museum – bygget var uforandret siden sovjettiden, så det var nesten som å gå inn i en tidskapsel.

Sosialsenteret var nyoppusset innvendig og veldig fint. Det fungerer både som et dagsenter for voksne/eldre og som et samlingssted for barn om ettermiddagen. Der var det også overnattingsrom for flyktninger. Organisasjonen Norge-Moldova v/ Håkon Vefald gjør en fantastisk jobb her med å holde liv i senteret. En lokal gründer donerer gamle møbler og interiør til senteret.

Vi ga klær og leker til senteret, og barna i barnehagen overrasket oss med en gave tilbake. Det var ikke en barnehage her før, men takket være norsk støtte har barna nå fått et sted å være. Det er i dag 106 barn i barnehagen.

Til slutt tok vi bilder, ga gaver og takket for et lærerikt og hyggelig besøk!

3. april – en ny dag med nye aktiviteter på planen!

Først på agendaen i dag var å besøke en barnehage med 90 barn. Her fikk vi snakke med Liuba Pascari. Barnehagen har tidligere vært kun for barn med funksjonsnedsettelser, ofte mange alvorlige tilfeller. Med tiden har de prøvd å gjøre den mer tilgjengelig for alle. De har lenge strevd med kommunen angående å få lov til å holde barnehagen åpen, men takket være støtten fra Norge, har de klart å få det til å gå rundt og forbedre forholdene til både barna og de ansatte, og til og med bygget på et anneks. Liuba ønsker oss god helse og sier at det er smertefullt at kommunen ikke ville hjelpe barnehagen, men hun er svært takknemlig for all støtten fra Norge og alt de har fått til på 17 år. Vi fikk også noen fine øyeblikk med barna der vi lekte med ballonger og såpebobler.

Synssenteret LVC

Low vision-senteret (LVC) er et unikt senter for hele Moldova, og ledes av dr. Tatiana Ghidigrimschi. Tatiana og Hans Bjørn har kjempet lenge for at staten skal innse at det er nødvendig å ha dette senteret. Det åpnet i 2009, de første 7 årene på et kjempelite lokale, før de flyttet til der de er nå. På synssenteret hjelper de barn og unge slik at de kan delta i samfunnet slik som alle andre. Siden 2009 har de totalt hjulpet ca. 15 000 personer, 1/3 av disse er barn. Mange av pasientene blir henvist fra sykehus og ulike klinikker i distriktene. I dag er det dessverre ventelister på ca. 4 måneder til LVC. Nesten alt av utstyr er enten direkte fra Norge eller kjøpt ved hjelp av økonomisk støtte fra Norge. De har kommet langt i utviklingen av synssenteret, men har fortsatt mye å jobbe med.

Vi møtte Daniel og Dimitru på 18 år som har blitt fulgt opp av Low vision-senteret siden de var fem-seks år gamle. Begge guttene har hatt problemer med synet siden de var små. Tilgang på hjelp og utstyr fra synssenteret har hjulpet guttene, og ikke minst snudd livet deres opp ned. Nå er det enklere for dem begge å håndtere ting selv, og de er ikke lenger avhengig av hjelp fra andre i like stor grad som før.

Daniel interesserer seg stort sett i cyber security og heavy metal. Han vil studere videre i Romania for et enklere liv med flere muligheter. Han reiser ofte til Romania. Sammen med noen av vennene sine der, har de snakket om å åpne en egen bedrift.

Dimitru er nå topp-student i klassen sin, og det er imponerende, i og med at han kun har et par % syn og har fått lese-TV for å klare å lese. Dette passer fint siden han vil bli advokat, og da må man være flink til å håndtere masse papirarbeid. Han liker og musikk, og selv spiller han akustisk klassisk gitar. Dimitru er mer glad i sjangere som jazz, og låter fra 1960- og 70-tallet.

Begge guttene har lært seg engelsk på egenhånd; de har sett på videoer fra YouTube, hørt på musikk, og lest seg opp! Å lære seg engelsk er noe guttene selv har et engasjement for, siden det er et nyttig språk å kunne. Det merkes at både Daniel og Dimitru har det bra, og lager store planer for fremtiden!

Flyktningsenter

Den siste aktiviteten vi skulle gjennomføre i dag var å besøke et flyktningsenter. Der møtte vi bl.a. Inga og Cleopatra. Her var det 1600 ukrainske flyktninger som hadde vært innom og 80 som bodde der fast, 40 av disse var barn. De fleste som var bosatt på senteret var enten store familier, eldre eller mennesker med funksjonsnedsettelser. Disse var prioritert.

Vi fikk høre historien til en dame som hadde flyktet fra krigen. Hun fortalte at hele landsbyen hennes var ødelagt. Før hun kom til dette senteret, sov hun i en korridor sammen med andre, for det var ingen annen plass. Faren hennes var fra Moldova, så hun ringte familien sin der og fikk kontakt med flyktningsenteret.

Vi fikk se hvordan de bodde inne på senteret. Det var et rom fordelt på hver familie og på rommet vi fikk se, bodde det en familie med 2 voksne og 8 barn. De hadde delt rommet med tepper og bodde tett oppi hverandre. Vi fikk også se et klasserom og et aktivitetsrom.

For at flyktningsenteret skulle gå rundt, fikk de penger fra internasjonale organisasjoner som ga dem mulighet til 4 måltider om dagen og å vedlikeholde senteret.

Det ble en minnerik dag med mange både gode og sterke inntrykk. Nå er vi snart klare for heimreise. Det har vært en flott og lærerik tur, og vi har fått minner for livet. 
Helsing alle oss elevene på Moldova-tur:

Astrid Blindheim Skjælaaen, Daniel Hagen Røttingen, Emil Lyssand, Emma Mannsåker Hisdal, Nora Sofie Skåtøy Kværnes, Mads Lund Halland og Evelina Sommerová.

Av helsemessige årsaker deltok ikke Hans Bjørn på denne turen. Med god planlegging i forkant, og praktisk gjennomføring i Moldova av Tatiana Ghidigrimschi og Boris Cosovan, ble dette en vellykket tur. Tatiana og Boris var imponert over ungdommenes engasjement og væremåte:

Heartfelt thanks to the wonderful students and teachers from Norway!

We would like to express our deepest gratitude and appreciation to the amazing group of students and teachers from Norway who made the meaningful decision to visit Moldova and learn more about the impactful projects carried out by the I Care-organization.

Through their visit and committed fundraising efforts, these students are not only showing solidarity, but also donating funds to support our work, helping improve the lives of people with visual impairments and other vulnerable communities.

Your presence brought warmth, kindness, and joy. We were truly touched by your openness, sincere interest, and the compassion you showed during your interactions with the children and beneficiaries of the Low Vision Center, Kindergarten no 74, the Ophthalmological Department at Municipal Hospital Sfânta Treime, the refugee placement center in Cojusna, and the community in Selemet village.

Your support gives strength and hope to the communities we serve. Thank you for being part of our mission and for showing that empathy and solidarity have no borders.

Se også artikkel i Os og Fusaposten 14. mars 2025:
Klare for Moldovatur: – Ungdom som oss har godt av ein tankevekkjar